• Tilbake på beina

    Helgen ble ikke helt som planlagt, og mens jeg var på jobb sluttet kroppen min plutselig å fungere som normalt. Det endte med å måtte gå tidligere hjem. Situasjonen ble langt mer alvorlig enn jeg selv trodde, noe som ble til at jeg havnet på sykehuset på lørdagen. Det er nå veldig vanskelig å si hva det var som forårsaket den plutselige knekken, men nå er jeg tilbake på beina igjen og det er det som teller mest! Kroppen takler visst ikke mange baller i luften om gangen, i tillegg til stress og lite mat. Men det er ikke noe annet å gjøre med det, enn å lære av det. 

    Nå når jeg er tilbake på beina, skal jeg prøve å få tatt noe antrekksbilder i dag, kan ikke love noe men skal prøve å gjøre mitt beste. Om ikke antrekksbilder kommer det nok et annet innlegg, om mote, selvfølgelig! 

     

    Håper alle får en nydelig dag! 

    Eyebrows on fleek

    Dette har jeg ventet lenge på, før gjorde jeg det alltid selv hjemme, men jeg føler ikke jeg er flink nok til å gjøre det selv. Jeg har heller ikke råd til å fikse øyebrynene mine hos noen andre, siden det koster en del penger. Nå har jeg heldigvis funnet en som bor 7 min unna meg og gjør det privat hjemme, for en billig penge. Jeg må nesten skryte litt fordi hun var utrolig dyktig og det er ikke akkurat det man forventer til en så lav pris som jeg betalte. Nå har endelig brynene mine fått noe form og jeg fikk med meg en olje som skal hjelpe på hårvekst, siden mine øyebryns hår er såpass tynne og brynene mine ikke er fine nok uten farging. Denne oljen skal brukes i flere uker for å se resultater, og kan også brukes på øyenvippene der den funker enda bedre. 



    Bildekvaliteten er dårlig, men man ser hvor lite synlig og hvor ødelagt øyenbrynene mine egentlig er. Jeg er veldig fornøyd med resultatet og henne skal jeg absolutt gå til flere ganger. Fra nå av skal jeg også slutte å prøve å fikse på brynene selv i tilfelle jeg ødelegger dem enda mer med å nappe eller feil. 



    Fikser du øyenbrynene dine selv?

    Hvor kommer alt hatet fra?

    I dag tok jeg meg en pause fra lesingen, siden jeg er blitt syk og ikke føler for å lese særlig mye. Så hele kvelden har jeg ligget i sengen og sett på "The Ellen show" fordi jeg bare digger denne damen, og da jeg kom et godt stykke ned på opplastningene kom det en haug med Justin Bieber videoer. Jeg har aldri vært noe spesiell stor fan av han men jeg skjønner virkelig ikke mennesker som hater på han mest av alt her i verden. Han er bare 21 år gammel ung mann som prøver sitt beste når det gjelder musikk og det å være forbilde for noen. 



     

    Han har jo sangstemme, ser bra ut og prøver å takle kjendispresset så godt han kan. Hva er da poenget med å kommentere hvordan han ser ut og hvor dårlig musikken hans er, når du heller kan la vær. Finnes det egentlig noe grunn til å hate noen du ikke personlig kjenner? Dette har jeg aldri forstått meg på, kan ikke folk slutte å hate hverandre for alt det negative de gjør, og heller se på alt det positive ved dem? Alle prøver og feiler, og det at Justin har gjort en del ting som ikke har vært helt som de skulle, er normalt å gjøre. Alle av oss har gjort ting de angrer på, men når kjente personer gjør noe gale er det tusen ganger verre. 

    Jeg diskuterer alltid med folk som sier ett eller annet stygt om kjendiser fordi det er veldig unfair med tanke på at de, det er snakk om ikke kan forsvare seg selv. Det at han har gjort tusenvis av gode gjerninger, og gjort så mange mennesker over hele verden glad betyr ingenting i motsetning til den ene tingen han gjør feil. Og dette gjelder ikke bare kjendiser, det gjelder oss enkle mennesker også. Slutt å hate på hverandre og se heller på alt det positive personen har gjort. Om du ikke kjenner personen, ikke la deg påvirke av andres meninger.

     

    Ha en fortsatt fin helg!

    Derfor bor jeg i Norge

    Familien min har aldri vært noe særlig rik. Jeg kunne aldri få like fine klær som de andre barna på skolen og lekeplassen hadde. Jeg fikk klær fra andre siden jeg alltid var den minste, og dette kan jeg ikke klage på fordi, jeg hadde i det minste klær så jeg aldri frøs når kulden kom. Vi hadde lite penger men det var ikke på grunn av at foreldrene mine ikke jobbet, for det gjorde de. På den tiden var jobbene så usikre og pappa mistet jobben flere ganger. Pappa har jobbet i både London og Finland før han fikk tilbud om å reise til Norge. På den tiden visste vi ikke helt hva de innebærte, fordi pappa fikk reise på dagen. Det var utrolig trist å ikke ha en av foreldrene ved min side, og vi så han kanskje 4 ganger i året. Mamma reiste hit veldig ofte, og jeg var her bare 2 ganger før jeg flyttet. Etter rundt 3 år var det nok for mine foreldre etter masse for og mot, like før jeg var ferdig med barneskole fikk jeg vite at foreldrene mine hadde bestemt seg for å flytte til Bergen. Det var ikke det jeg ville høre, for jeg gledet meg til å begynne på ungdomsskolen med folk jeg kjente. På den tiden fikk bestevenninnen min også vite at de skulle flytte, men til Oslo, så det var ikke like trist å flytte likevel. 

    Det var ikke særlig lett å forlate alt, selv om jeg aldri var noe spesielt populær og ikke hadde altfor mange venner som ville savne meg. Jeg fikk heldigvis litt av sommerferien min til å tilbringe med de nærmeste før vi pakket bilen full og reiste. Reiste til et helt nytt land, for å oppleve et ytt og bedre liv. Jeg gråt i flere dager i strekk, men akkurat da visste jeg ikke hva som ventet meg og hvordan livet mitt kom til å bli. Jeg kunne jo ikke nekte å reise siden jeg bare var 13 år og hadde utrolig mye respekt for mine foreldre, som jeg fortsatt har. 

    Om det var tungt å flytte? Absolutt. Tenk deg et nytt land, ny kultur, nytt språk, og ikke minst en hel haug med nye mennesker rundt. Det er faktisk helt sykt å tenke at jeg ikke kunne ett eneste ord da jeg kom til Bergen og at jeg hatet å bo her mest av alt. Ganske tidlig bestemte jeg meg for bli i Norge resten av livet. Prøve å tilpasse meg, lære meg språket, få venner og en hobby. Det gikk nærmere 2 år før jeg hadde venner, så jeg følte meg ganske ensom, jeg begynte på basketball og da kom språket av seg selv. Valg hadde jeg ikke, jeg bodde jo i Norge og ikke kunne snakke norsk.. 

    Etter det har det gått utrolig fort fremover, jeg lever livet jeg aldri kunne ha fått i Polen. Når jeg ser hvordan unge mennesker på min alder, som jeg før kalte for mine venner lever nå blir jeg helt skremt over at jeg også kunne levd slik. De fleste har barn allerede og stresser med å få jobb som jeg syns er utrolig trist, mens jeg er en fulltidsstudent med en jobb jeg trives i, en god kjæreste og ikke minst mat på bordet. 

    Jeg er utrolig takknemlig for at mine foreldre viste meg at man ikke trenger å leve et stressende liv, med budsjett for hver eneste måned for å få mat på bordet og sko på beina, og at man ikke skal være redd for nye utfordringer. Jeg klager ikke på barndommen min, jeg hadde jo klær, alltid mat på bordet selv om det betydde at mamma måtte låne penger fra andre, og ikke minst livet fullt av kjærlighet, men jeg syns det er litt kjipt at vi flyttet til Norge så seint som vi gjorde. 

    Jeg elsker å bo i Norge og jeg føler meg mer norsk enn polsk, noe folk kan synes er dårlig gjort. Jeg har planer om å bli boende her og om noen måneder er jeg en norsk statsborger, mens foreldrene mine skal flytte tilbake om noen år, har de noen å besøke her i dette fine landet når de begynner å savne å bo her. 

     

    Det er vanskelig for nordmenn å forstå hvor heldig de er som får vokse opp i verdens beste land å bo i, men jeg skal si dere, dere er verdens heldigste mennesker, sett pris på det istedenfor å klage over alt det dårlige staten gjør. 

    Ha en fin dag <3

    Min aller største frykt

    Jeg våknet midt på natten og fikk angst av drømmen jeg hadde, som ikke var en drøm men et mareritt. Et mareritt som handlet om noe jeg frykter aller mest her i livet, nemlig å bli alvorlig syk, å ha sykehuset som mitt andre hjem og å oppleve mye smerter over lengre tid, som jeg har opplevd før. Marerittet mitt handlet om kreft. Det var en helt forferdelig drøm som ikke minst var ganske overdreven fordi jeg ikke har noe peiling på hvordan det er å leve med kreft. Men ut i fra det jeg har sett og lest er det et mareritt i seg selv. Ikke for å sammenligne dette med kreft men jeg er alvorlig syk fra før men sykdommen jeg har kan gjemme seg i kroppen i flere år som den heldigvis gjorde for noen år siden.

    Det verste jeg frykter kan skje med meg at sykdommen jeg har kommer tilbake, og alt blir som det var før da jeg var mindre.

    Sykehus som var mitt andre hjem, nye undersøkelser hele tiden fordi legene ikke klarte å finne ut hva det var, smerter noen ganger så store at jeg ikke klarte å gå, yndlingsmaten/drikken som ble min verste fiende og mye, mye tårer. Alt begynte i en alder av 4 år, da begynte smertene å komme frem. Det var ingen som visste hvordan de kunne hjelpe meg, jeg bare lå og gråt. Gjennom årene skjønte jeg at det var en del av matvarer magen min reagerte på, men jeg var ganske liten og ikke klarte å motstå og da ble det en del smertefulle netter. Siden jeg var 4 år har jeg vært på ufattelig mange undersøkelser som ikke viste noen ting. Så mange forskjellige leger som har prøvd å finne ut av hva det var, og så mange ganger jeg har ligget på sykehuset, og lengtet etter foreldrene mine. I en alder av syv fikk jeg en lege som ikke ga seg så lett som de andre, og tok så mange prøver og forskjellige undersøkelser av meg at til slutt når han endelig fant ut av hva for en sykdom dette var, var jeg helt utslitt. Det forverret seg enda mer da mamma begynte å lese om denne sykdommen, og jeg har sett henne gråte flere ganger når hun fortalte om den til andre. Sykehuset ble mitt andre hjem, og det var det jeg hatet mest, den ekle maten jeg måtte spise før undersøkelsene, som de alltid måtte tvinge inn i meg, jeg hatet de sykepleierne som ikke ville la meg ringe til mamma når jeg kom gråtende midt på natten, jeg hatet til og med mamma fordi hun støtten legene i at jeg måtte inn på sykehuset igjen, nå vet jeg at hun gjorde alt dette for mitt eget beste og hun syntes dette var utrolig tungt å se meg gå gjennom alt dette. 

    Dette varte i 3-4 år og jeg var veldig glad når jeg endelig kunne ha litt frihet med mine venner, når jeg var fri fra sykehus og alle legene. Jeg måtte bare til undersøkelser to ganger i året! 

    Jeg er en av de få med denne sykdommen som opplever å kunne leve uten mange operasjoner og legeoppfølging hele veien. Men det er mye av maten jeg må passe meg for, men det klarer jeg å leve med. 

    På grunn av denne sykdommen har ikke kroppen min tatt til seg nok næring til å vokse som en normal person, og på grunn av dette ble jeg mobbet en del i barndommen og gjerne kalt for dverg eller lignende, men jeg var veldig sterk psykisk på denne tiden så dette har ikke påvirket meg på noen som helst måte, heldigvis for det. 

     

    Sykdommen kan komme tilbake når som helst, og det er det jeg frykter mest! Så jeg prøver å leve livet som frisk og ikke tenke så mye på det at jeg en gang kan bli syk igjen og gå tilbake der jeg var for noen år tilbake. 

     

    Håper de som kjenner meg og ikke kjenner meg lar vær å kommentere at jeg faktisk er veldig lav, selv om jeg klarer å spøke med dette selv. 

     

    Ha en fin dag videre! <3

    #motivert

    Det skjedde noe i går kveld som påvirket hele tankegangen min når det kommer til hvordan jeg lever. Da jeg våknet i dag tidlig ble jeg utrolig motivert, så tenkte jeg for meg selv "Skjerp deg". Det ga meg et skikkelig motivasjonskick til å både slutte å spise usunt, begynne å trene, bli glad i meg selv og ikke minst fokusere på jobb og skole. 

    Før var jeg alltid en gledesspreder og det har jeg bestemt meg for å bli igjen! Jeg elsker å gjøre andre glad og det gjør dagen min bedre å se andre smile. Jeg hater meg selv som en kjedelig, sliten person som ikke orker noen ting.

    Jeg trengte det depresjonsøyeblikket for å bli meg selv igjen, og jeg håper det forblir sånn! Jeg ble også motivert til å blogge mer, så forvent mye av meg fremover! 



     

    Har du noen gang opplevd et skikkelig motivasjonskick? 

     

     

    Ett halvt år

    I dag feirer meg og min kjære ett halvt år siden vi ble sammen, og siden vi er fattige studenter begge, var det like greit å lage en deilig middag hjemme. Mens jeg gikk og kjøpte vin hadde har kjøpt inn blomster og overrasket meg da jeg kom hjem! 

     

     

    Vi lagde en deilig middag hjemme, koste oss med vin og serie på tv. Jeg er ikke en jente som vil ha gaver og gud vet hva på en sånn dag som dette. Jeg ville bare feire hjemme med en jeg er glad i. Og det fikk jeg. For en fin dag!

     

    Et halvtår har gått og flere skal det bli! 

     

     

    Pleier du/dere å feire hvert halvår/år? 

    Hva pleier du og kjæresten din finne på den dagen?

    Koselig helg på Voss

    Hei, alle blogglesere! 

    Det ble dessverre ikke noe blogging i løpet av helgen, men jeg valgte heller å tilbringe tiden med familien til kjæresten. Jeg syns det alltid er like kjekt å dra og besøke dem og nå når vinteren og snøen kommer blir det nok flere turer til Voss. I år har jeg nemlig bestemt meg for å lære meg å stå på ski, har til og med kjøpt meg skibukse, ullundertøy og noen varmere sko til å gå med i snøen. 

    Frem til nå har jeg ikke vært noe spesiell vinterperson men jeg har alltid hatt lyst til å lære meg å stå på ski, og nå har jeg en som kan få meg ut om vinteren og lære meg å stå på ski! Men det kommer nok mer om etterhvert som snøen kommer! 

     

    Akkurat nå sitter vi på toget til Bergen igjen og gruer oss til en ny uke med mye skolearbeid. Det er alltid like trist å reise fra Voss for jeg trives faktisk veldig godt der, og det er så deilig å få seg en liten pause fra byen.

    Vi har bare kost oss masse i helgen med en fest i går og besøk av lille niesen til kjæresten i dag. Jeg hadde ikke sett henne siden hun ble født så det var koselig å endelig få møte henne og ikke minst holde henne! 



    Hun var helt nydelig! Og gjett om jeg ble babysyk, haha. Tror jeg heller skal vente til etter studiene med dette. 

    Så helgen har vært en utrolig koselig familiehelg med masse god mat og ikke minst kaker som vi fikk servert på bordet i dag, Gud så mett jeg er! Man kan heller ikke si nei til en deilig kake, og det er jo ikke noe spisepress i den familien der ;)

    Håper dere har hatt en minst like fin helg som meg! 

     

    gleder du deg til vinteren? Har du hatt en fin helg?

    Polen da!

    Når dere leser dette er jeg allerede på julegave shopping, og litt meg selv shopping! Jeg måtte opp kl 5.30 for å komme meg til flyplassen til syv. Men det er absolutt verdt det for da får jeg en hel 


    dag på det jeg måtte ønske! Vi er i Polen rundt halv 10 og bestemor kommer for å hente bagasjen våres for at det skal bli lettere å dra på shopping med engang! 

    Siden det bare er 3 dagers tur trenger vi all tid vi kan få på det vi har planlagt. 

    Tror ikke det blir så veldig mye blogging der ifra, med tanke på nett tilkobling. Så da får alle ha en fin, fin helg! 

    Det å være liten

    Til dere som tror at det å være like liten som meg må være kjempekult og veldig enkelt, men der tar dere helt feil. Jeg har vært minst i klassen siden jeg begynte på skolen. Det har alltid plaget meg, fordi jeg ble mobbet på grunn av det helt siden jeg bare husker. Det har aldri vært lett å være liten.



    Siden jeg var 4 år har jeg vært på sykehuset minst en gang i måneden og tok masse prøver. Jeg var innlagt i en uke minst 2 ganger i året. Tenk da, meg som en 5 åring ligge på rom med noen fremmede, eldre barn som ikke giddet å snakke med meg og sånt. Jeg hatet det! Hatet å sove alene, så mamma måtte ligge der med meg til jeg sovnet og komme til meg igjen tildlig på morgenen, så jeg ikke følte meg ensom. Denne tiden var den tøffeste tiden i hele mitt liv. Siden legene fant ut at det var noe gale med meg, så har de tatt sikkert rundt tusen forskjellige prøver, og fortsatt ikke funnet ut av hva det er for noe. Siden jeg flyttet til Norge for 5 og halvt år siden så har jeg ikke brydd meg særlig mye om dette med prøver og greier. I begynnelsen har jeg hatt litt problemer med magen, men vi fant aldri ut av dette bortsett fra den ene gangen da jeg hadde sopp i tarmene eller noe sånt. Før da jeg bodde i Polen gikk jeg tiil utrolig mange forskjellige leger som ikke fant ut av noe, bortsett fra den ene legen som tok noen extra prøver for å være sikker. Så fant han tydeligvis at jeg hadde noe som het Crohns syndrom, og det fikk jeg medisiner mot. Den medisinen jeg fikk gjorde sånn at jeg ikke vokste særlig mye og at jeg ikke la på meg. (kunne ikke bli feit uansett hva jeg spiste). Etter noen år med piller fant de ut at jeg tydligvis ikke hadde noe Crohns syndom, så jeg fikk vite at alle de pillene som ikke fikk meg til å vokse ikke var nødvendig. Jeg ble faktisk veldig deprimert, men kunne ikke gjøre særlig mye med dette. Legen som ga meg diagnosen årene før hadde flyttet til utlandet og ikke brydde seg mer. 




    Etterhvert ble jeg vant til å være minste i vennegjengen og klassen. Men da jeg kom her så var det mange på skolen så plagde meg på grunn av det at jeg er kjempe liten i forhold til andre. Hver gang jeg sier til noen at jeg spiller basketball så begynner folk å le. Det finnes faktisk ikke ting lave folk ikke kan gjøre. Jeg er faktisk ganske flink i basketball selv om jeg er liten, og det er faktisk en fordel også! 

    Så folk som mobber meg og alle andre folk som er lav, det går an å la vær å mobbe bare pga du er høyere! Du har kanskje mindre i hodet enn meg!

     

     

    #følelser #bilder #lav #mobbing #hisorie #stophating

    kjeveoperasjon?

    Jeg har lenge tenk på å få meg streng, men det er mange som syns det er stygt når man er såpass gammel. Forrige gang jeg var hos tannlegen tvang jeg ham til å skrive en henvisning til meg, så jeg kunne gå og sjekke om jeg trengte det og få litt mer informasjon. 

    Etter rundt 2 måneder med henvisningen liggende på bordet, bestemte jeg meg endelig å ringe til dem og avtale time. Så i dag var jeg på sjekk hos dem, og fikk en haug med informasjon om streng og om kjeveoperasjon som også er en mulighet for meg. 

    I det siste har jeg hatt utrolig dårlig selvtillit på grunn av profilen min/ utseendet mitt, så det at kjeveortopeden snakket om en operasjon var ganske positivt og noe jeg egentlig kunne ha tenkt meg. Selv om det tydligvis er en lang, lang prosess så vil jeg gjerne gjøre det bare for selvtilliten sin skyld. Siden jeg kom hjem i dag har jeg sittet på nettet og lest litt om selve operasjonen, og hvordan forskjellige folk har gjennomgått dette. Det høres veldig stress ut med at man må trekke noen tenner, gå med streng i rundt et halvt år før får å rette opp tennene, for å så bli innlagt på sykehuset for å ta operasjonen og bli liggende der i noen dager. Etter selve operasjonen må jeg spise most mat i rundt 6 uker, lære meg å gape og gjespe med flyttet kjeve, og leve med smerter i noen dager/uker.. Stress? 

     

    Men jeg har også sett gjennom noen bilder på google, og resultatet er virkelig verdt det!

     







    Sykt! Jeg har aldri trodd at det går ann å gjøre noe sånt! Det siste bilde var helt sjokkerende! Hun ble jo en helt annen person!

     

     

    Har noen av dere noen gang hatt en kjeveoperasjon eller kjenner en som har hatt det? 

    Hvordan gikk operasjonen? (vil gjerne vite mer om selve operasjonen)


    Lei

    Sommerkropp 2013? Jeg vet alle skriver om det for tiden og viser bilder av sommerkroppen sin og alt det der. 

    Det er så utrolig mye press på jenter for tiden! Jeg er skikkelig deprimert på grunn av utseendet og kroppen min, som ikke er noe drømmekropp i det hele tatt. 

    Jeg prøver så godt jeg kan å få meg litt mer muskler og bli litt tynnere, men det er vel ikke greit å angre rett etter man har spist, er det? Man trenger jo mat for å leve og jeg vil heller ikke få noe sykdommer av å ikke spise nok vitaminer og andre ting alle trenger.

    ''summerbody'' // Weheartit

     

    Jeg prøver å trene så hardt og mye som jeg klarer, men jeg hører ganske ofte at jeg trener for mye, og at jeg kommer til å bli skikkelig sliten etter hvert og at jeg ikke kommer til å reise meg opp fra sengen engang. Det er ikke lett å få en drømmekropp. Det er utrolig vanskelig å få det til, og det viktigste holde den kroppen lengre enn bare sommeren. 

     

    Jeg syns selv at tynne, høye jenter er utrolig pene, men jeg har sett en del større jenter som faktisk tar vare på seg selv og er mye penere enn noen av de anoreksi tynne! 

     

    Jeg skulle ønske det var sånn det var! Vær den du er! Spis det du vil! Og ikke tren hvis du ikke har lyst! Ikke push deg selv til noe du ikke har lyst til å gjøre!

     

    Stikkord:

    BieberFever..

    Jeg er ikke noe stor fan av Justin Bieber men jeg syns han er utrolig skjønn og har en fin stemme. 

    Jeg har ikke et rom fult av bildene av han, heller ikke noe koppe eller dynetrekk. 

    Men..

    Jeg misunner alle som har vært/ skal på en av konsertene hans! 

    Bare tanken på å se han live gir meg gåsehud. 

     

    Når jeg ser alle de jentene løper etter ham og hopper og gir ham klem eller noe sånt, blir jeg nesten flau. 

    Jeg jo han er flink og alt det der, men jeg føler han er bare som alle ande ungdommer, er ikke rart han begynner å røyke hasj og sånt. Han takler bare ikke alt presset og alt det folk forventer av han. 

     

    Vil dere vite hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde sett han på gaten? Jeg hadde ikke turd å gå bort til han engang, fordi det er egentlig som å gå bort til en fremmed person på gaten.. tenk over det! Han er bare kjent for musikken sin men dere kjenner han engang ikke. 

    Jeg hadde nok blitt overrasket over å se ham gå midt i byn men jeg hadde nok bare gått forbi. 

     

    Men til de som skal på en konsert eller har vært på konserten som var i går! Håper dere har kost/koser dere! <3

     

    Patty<3

    Stikkord:

    Undervektig?

    Jeg var innom en blogg der en jente regnte ut BMIen sin og la ut linken til hvor man kan regne det ut!

     

    Og vet dere hva?

     

    Jeg ble skikkelig overrsaket! 

    Jeg fant nemlig ut at jeg er undervektig! :o 

    Haha! Jeg har alltid hatt lyst til å være undervektig men nå når jeg fant ut at jeg er det så virker det ganske skummelt! 

     

    Tenk hva dette kan føre til da! 

     

    Hva syns du om det?

    Patty<3

    Stikkord:

    ETT ÅR

    Jeg vet jeg skulle skjerpe meg til å blogge, men jeg var med tankene i et annet sted.

    I går fylte meg og kjæresten ett helt år siden vi ble sammen. Det er helt utrolig hvor fort tiden går!

    Jeg sa at jeg ikke ville ha noe gave, og at jeg ville bare være med han for det er det som er beste gaven. Men kjæresten min er så herlig at han kjøpte en liten gave til meg som jeg ble utrolig glad for! 

    Selv om hjerte smykker er helt vanlig å få, ble jeg helt forelsket i denne! 

    Ringen var helt nydelig! Bling Bling! 

     

    Jeg er egentlig en person som på en måte hater å få gaver på grunn av at jeg er så følsom at jeg nesten griner hver gang jeg får noe. På en annen måte elsker jeg å få gaver! Hvem gjør ikke det da? 

     

    Tilbake til kjæresten.. 

    Det har gått ett år, og jeg har aldri vært så lykkelig før! Han er den jeg elsker og den jeg kan være meg selv med. Vi har det helt fantastisk sammen og jeg kommer alltid til å være der hvis han trenger meg uansett hva. 

    Jeg gidder ikke å dele alle følelsene mine med leserne, bare fordi kjæresten min vet godt hva jeg føler for han. 

     

    Jeg skal virkelig skjerpe meg med bloggingen framover! Lover!

    Natta søte lesere!

     

    Stikkord:

    FAKE

    Hva er det som skjer med unge og generelt jenter for tiden? Jeg skjønner ikke hva meningen med større kroppsdeler er. Jeg selv er i mot silikon, Restylane og fettsuging. Jeg skjønner at jenter ikke er fornøyd med seg selv, og at de vil forandre noe, men det vil ikke si at de trenger å gjøre noe som koster utrolig mye penger og som man må gjenta flere ganger for å bli fornøyd. Jeg er selv ikke fornøyd med meg selv men jeg trenger ikke silikon for å like meg selv. tenk hvor ekkelt er det å tenke at du har noe inni brystene dine.

    lånt fra google

    Restylane i leppene? hva er meningen med det?



    (tenk at du kan se sånn ut til slutt)

    Du får større lepper, ja. Men hva er problemet med naturlige leppene dine da? Hva med fettsuging? har du tenkt å trene og spise sunt istedenfor å betale masse penger for fettsuging? Jeg skjønner ikke hva som er så kult og fint med operasjoner for å bli finere. ALLE jenter er naturlig pen. Man trenger bare å si det til dem, og bevise dem at de er naturlig pen. Vil du se ut som en barbie dukke? vær så god. Det er ingen som stopper deg, det er ditt valg.. men tenk litt over det før du gjør det. Det finnes andre muligheter til. bli penere på.

    Mine egne lepper ser ut som jeg har restylane i men det har jeg ikke, og hadde aldri tatt det heller.


     

     




     

    Stikkord:

    Vil ha sommer!

    Jeg hater vinter!

    Snø, regn, kulde og tjukke klær.

    Jeg elsker å ha på meg lite klær, eller bare bikini, spise is og gå med solbriller hele dagen. Det jeg elsker mest om sommeren er å ligge på stranden i flere timer, spraye meg med kaldt vann og drikke iskaffe. Det er det deiligste jeg vet om! Det er nå skikkelig dumt at det ikke er så veldig varmt i Norge om sommeren og at alle må reise vekk. Jeg kunne ønske det var rundt 35 grader i Norge sånn at alle kunne bli her og bli like brun som i Syden.

     

    St. Tropez for 2 år siden

    Sommeren i fjor med Ragnhild og Maren

    (Legger ikke ut bikini bilder av meg selv på bloggen)

     

    Jeg kunne ønske sommeren varte hele året!!

    Er det noen som er enig med meg?




    Stikkord:

    Deprimerende dag med lykkelig slutt

    Det er ikke ofte jeg blir deprimert av regn, er blitt vant til regn i Bergen. 

    Dagen i dag var litt annerledes. Den begynte med at jeg fikk skikkelig vondt i hodet da jeg kom på skolen, klarte ikke å tenke engang. Det var da det begynte å regne. 

    Og da jeg skulle til kantinen i friminuttet for å kjøpe meg kakao, merket jeg at jeg hadde glemt lommeboken hjemme. 

    Dagen ble bare verre og verre. 




    Da jeg kom hjem var det litt deilig å bare slappe helt av på sofaen frem til foreldrene mine kom hjem og begynte å mase. Vondt i hodet ble sterkere og jeg klarte såvidt å da på trening. 

    Jeg avr faktisk skikkelig klar for trening, men siden treneren ikke kom, så ble det en utrolig slapp og kjedelig trening. Jeg trodde ikke dagen kunne bli noe verre enn det.

    Men det ble selvfølgelig det. Jeg var så dårlig at jeg ringte til mamma som skulle hente meg, men hun tok ikke tlf så jeg måtte vente helt til halv 10 for å ta bussen hjem...

     

     

    Og der ble plutselig dagen min bedre. 

    Kjøpte meg is på butikken for å gjøre dagen litt bedre. 

    Og da jeg gikk inn på bussen så møtte jeg dette herlige mennesket her...


     

    ..som var i utrolig godt humør. Hun klarer alltid å få meg til å smile! Herligste jente! Det er litt deilig å møte hun på bussen fordi hun går av rett før meg så da kan vi snakke sammen hele veien hjem, om alt mulig <3

     

    Det var utrolig deilig å komme hjem og ta seg en varm dusj. Nå ligger jeg i sengen med en kopp varm te, og håper på at dagen i morgen blir mye bedre!

     

    Har du ofte deprimerende dager?


    Stikkord:

    5 TING SOM BETYR MYE FOR MEG

    1. Ringen jeg fikk av kjæresten min. Den skulle bety at han stoler på meg 100% og at han vil være min for alltid.

    2. Morten, bamsen jeg fikk av en vennine til 13 årsdagen min rett før jeg flyttet til Norge. På tskjorten den hadde på seg sto det ''Ikke glem meg''. 



    3. Toppen jeg fikk av pappa etter han hadde vært og jobbet i London i hele 9 måneder uten å ha vært hjemme. Jeg var da 5 år og kommer aldri til å glemme det. Toppen betyr utrolig mye for meg og jeg har hatt den i over 12 år.

    4. Lommeur (eller hva det heter) jeg fikk av fetteren min dagen da jeg flyttet. Meg og fetteren min hadde et veldig nært forhold. Vi reiste alltid på ferie sammen med bestemor og har gått i samme gruppe i førbarnehagen, barnehagen og i samme klasse på barneskolen. Vi er fortsatt utrolig glad i hverandre selv om vi ikke snakker så mye med hverandre. 

    søtt bilde! Savner deg!

    5. Tegningene og tekstene som Alicja har skrevet til meg. Vi var jo bestevenniner i mange år. Alt tok slutt da begge flyttet til Norge, hun til Oslo og jeg til Bergen. Begge har forandret seg og jeg savner hvordan vi var før. Jeg husker vi kunne ligge i sengen i flere timer før vi sovnet og snakke om alt og ingenting. Hahaha! Jeg husker fortsatt de historiene hun fortale hver gang jeg sov hos henne. Gamle tider!



    Savner deg så sykt mye!! 

     

    Har du noe som betyr utrolig mye for deg?




    Stikkord:

    Ting jeg er avhengig av

    Ting jeg er avhengig av:

    1. Te (kan drikke opp til 7 kopper daglig)

    2. Basketball 

    3. Facebook.. Jeg tror faktisk det er veldig mange der ute som er det. Selv om det ikke skjer noe på facebook så kan jeg sitte der i timesvis.

    4. Blogg

    5. Serier

    The Vampire Diaries, Pretty Little Liars og 2 Broke Girls er de jeg føler med på.

    6.Kjæresten min 



    7. Håndkrem 

     

    Er det noe du er avhengig av?

     




    Stikkord:

    Det å være lav..

    Er det egentlig noen fordeler med å være lav? 

    Eneste jeg vet om er at jeg er litt flink i basketball, siden folk legger ikke merke til meg når jeg løper ved siden av.

    Jeg kan også kjøpe klær på barne avdelingen, men jeg føler meg så liten når jeg går inn der. Derfor kjøper jeg ting på voksen avdelig. 

     

    Det finnes mye mer som er negativt.

    - Mobbing

    - Er utrolig trist å se hvor lav jeg egetnlig er i forhold til andre vennene mine..

     

    - veldig få som er lavere enn meg

    - Kommer sikkert til å bli spurt om legg veldig ofte når jeg fyller 18

    - Ikke alle arbeidsgivere vil ha en liten unge på arbeidsplassen

     

    Jeg hater å være så liten.. 

    Jeg slipper nå å kjøpe meg så mye klær, jeg får ofte ubrukte og lite brukte klær fra andre. Jeg er veldig glad for det!

     

    Er du også veldig liten? 

    Hvordan føler du deg?

     




    Stikkord:

    Lite blogging

    Jeg har aldri vært flink til å blogge hver dag.. det er på grunn av at jeg bare ikke har noe å skrive om hver dag. Jeg orker liksom ikke å skrive om hva jeg spiste til middag som andre bloggere gjør. Jeg føler at det ikke er interesant å lese for andre. 

     

    Jeg har ikke blogget forrige uke bare på grunn av at jeg ikke har giddet. Av og til har jeg bare ikke lyst å skrive noe, siden jeg er lei alt og ikke vil deppe alle! :P

     

    Skal skjerpe meg fremover!




    Stikkord:

    Hva er basketball for meg?

    Før jeg flyttet til Norge var jeg ikke så veldig glad i ballspill, spilte mye fotball med broren min sine venner... Eller kanskje de bare brukte meg for å stå i mål? ;o

    Da jeg kom til Norge begynte broren min i en Basketball klubb på Askøy. Jeg ble kjent med folk på skolen som spilte basket i friminuttene, og da var jeg ofte med. 

    Stian som var treneren til broren min så meg i Askøyhallen, en liten blond jente som prøvde å få ballen inn i kurven. Han spurte om jeg vill komme på jentetreningen.

    haha! 8-9. klasse



    ..og der begynte det. Jeg ble helt forelsket i basketball, og nå er den sporten en stor del av livet mitt som jeg ikke vil miste. 

    Jeg begynte på ABBk u16 jenter, som senere ble til u18, og nå til 2.div damer.



    Men nå har jeg funnet ut at det er på tide å finne seg en jobb, og da får jeg ikke så mye tid til det jeg helst vil gjøre på fritiden. 

    Jeg er blitt utrolig glad i folk jeg trener med og vil ikke svikte dem, med å slutte :( 

    Jeg får vente til sesongen er over og se hva som skjer. Det er veldig dumt at man må ta sånne vanskelige valg i livet. 

     




    Stikkord:

    Sykt hvor mange unge mennesker dør!

    Jeg blir lei meg hver gang jeg sereller leser at noen har forsvunnet eller dødd. Får tårer i øyne av å tenke hva jeg hadde gjort hvis han eller hun var min datter, sønn, noen i fmailien eller bare en venn. Det er flere og flere som forsvinner for tiden, eller bare blir kidnappet. Jeg føler meg ikke trygg lengre, jeg er redd for å gå ut alene, eller ta en sen buss fra byen hjem. 

    I går da jeg kom hjem fra treningen, fikk jeg vite at det var en 17 år gammel gutt på Askøy som døde i en ulykke. Han kjørte moped og kræsjet med en bil.. døde på stedet :( Jeg kjente han selv ikke, men når det er folk fra Askøy det gjelder, så blir jeg lei meg når jeg tenker på det uansett. Les saken HER

    Hvil i fred Jøran.

    fra bt.no

     

    For noen måneder siden forsvant jo Sigrid, som ble funnet død noen dager etter. Stakkars! Skulle ønske vi fikk vite hvem som har gjort det.

    Hvil i fred, Sigrid.

     

    For 1,5 år siden døde en gutt fra Askøy som hadde kreft. Jeg kjenner folk som var noen gode venner av ham. De savner ham veldig og syns det var utrolig urettferdig at det var han som gikk bort. 

    Hvil i fred, Thomas.

     

    Og nå er det en annen jente som har forsvunnet!!

    HEDDA ERIKSEN! Hjelp å finne henne! Vi vil ikke ha flere døde nå!

    Alle håper på å finne henne LEVENDE fortest mulig!

     

    Jeg lurer på hva jeg selv hadde gjort hvis det var en jeg kjente som hadde forsvunnet. Jeg hadde sikkert gjort alt for å finne han/ henne.

     

    Patty

    Stikkord:

    DÅRLIG SELVTILLIT

    Sikkert som mange andre jenter ute i verden, har jeg skikkelige problemer med selvtilliten min.

    Jeg hater hvordan jeg ser ut og klarer aldri å finne meg klær som jeg kommer til å se bra ut i.

    Jeg hater nesten alt med emg selv. 

    Hater håret mitt, ansiktet mitt, hvordan jeg er, hvor sjalu jeg er, og hvordan jeg har forandret meg.

    Folk sier jeg har forandret meg til bedre, jeg er kanskje litt enig.

    Men før så var jeg ganske glad i hvordan jeg så ut. Jeg likte meg selv.

    Men nå siden jeg forandret meg, så har jeg hatt problemer med å akseptere meg selv. 

    Folk sier jeg er tynn som en pinne og at jeg spiser altfor lite, men jeg syns jeg burde få litt flatere mage, for å like den. 

    Jeg har lyst å spise mindre, men jeg er også redd for å få anoreksi eller lignende. Det vil jeg ikke.

    Jeg vil egentlig forandre alt med meg selv. 

    Det er veldig ofte jeg sitter om kvelden og griner over hvor stygg jeg er. 

    Alt dette er kanskje på grunn av at jeg er blitt mobbet på ungdomsskolen, og begynte å hate meg selv.

    Husker folk sa til meg: du er stygg. Hvem tror du du er? Tror du, du er noe?

    Bare pga det at jeg kom fra et annet land og var veldig liten til å være på min alder?

    Jeg var redd for at det skulle skje noe hvis jeg sa noe videre, eller tilbake til dem som snakket stygt om meg. Jeg gikk bare og ikke sa noe. 

    Men nå er jeg sliten av det at pga ungdomsskolen har jeg hatet meg selv i 2 år eller noe. 

    Klarer ikke å like den jeg er, den kroppen og høyen jeg har.

    HAT.

     

    Patty


     

     

    Stikkord:

    Forandringer

    Unnskyld for at jeg har forandret meg de siste årene, og stopper ikke å gjøre det. 

    Jeg blir mer voksen, tenker over hvor barnslig jeg er, forandrer meg.. gjør meg klar til voksenlivet 

    Noen vil ha tilbake gamle meg, men enten så får du bli vant til hvordan jeg er nå eller slutte å klage. 

    Jeg kan ikke gå tilbake nå , jeg lever nå, og går videre i livet.

    Alt i livet mitt forandrer seg. Som i sikkert alle andre sine. 

    Jeg er ikke den eneste i verden som forandrer seg, kanskje noen mener jeg har forandret meg til verre, men jeg syns selv det motsatte.

    Jeg er blitt en mye bedre person, og tenker sjeldent på meg selv.

    Jeg liker meg selv sånn som jeg er nå. 

    Ikke tving meg til å forandre meg igjen da!

     

    lei av smerter

    Hver gang legene finner ut hva som feiler meg, så går de smertene over så får jeg vondt et annet sted, så må jeg til legen igjen og ta masse prøver på nytt igjen. 

    Det er slitsomt, og gi fra seg blod hele tiden, og ha alle de prøvene, og dra fra en lege til den andre. 

    Hater det! Rett og slett. 

    I dag har jeg vært hos legen, pga at jeg har vondt i hodet hele tiden! HVER FUCKINGS DAG!

    Synet mitt er bra, og jeg har ikke migrene.

    Jeg har tydligvis for lite koffein i kroppen min, selvom jeg drikker utrolig mye te og kaffe. 

    Legen er selvfølgelig ikke sikker på hva det kan være. 

    Men jeg vil ikke mer! 

    Jeg er lei alt dette!

    Hver måned er det noe annet som feiler meg. 

    Gi meg styrke! Sånn at jeg klarer meg gjennom det.

     

    Jeg er lei. 

     

    Patty

    hits