• Derfor bor jeg i Norge

    Familien min har aldri vært noe særlig rik. Jeg kunne aldri få like fine klær som de andre barna på skolen og lekeplassen hadde. Jeg fikk klær fra andre siden jeg alltid var den minste, og dette kan jeg ikke klage på fordi, jeg hadde i det minste klær så jeg aldri frøs når kulden kom. Vi hadde lite penger men det var ikke på grunn av at foreldrene mine ikke jobbet, for det gjorde de. På den tiden var jobbene så usikre og pappa mistet jobben flere ganger. Pappa har jobbet i både London og Finland før han fikk tilbud om å reise til Norge. På den tiden visste vi ikke helt hva de innebærte, fordi pappa fikk reise på dagen. Det var utrolig trist å ikke ha en av foreldrene ved min side, og vi så han kanskje 4 ganger i året. Mamma reiste hit veldig ofte, og jeg var her bare 2 ganger før jeg flyttet. Etter rundt 3 år var det nok for mine foreldre etter masse for og mot, like før jeg var ferdig med barneskole fikk jeg vite at foreldrene mine hadde bestemt seg for å flytte til Bergen. Det var ikke det jeg ville høre, for jeg gledet meg til å begynne på ungdomsskolen med folk jeg kjente. På den tiden fikk bestevenninnen min også vite at de skulle flytte, men til Oslo, så det var ikke like trist å flytte likevel. 

    Det var ikke særlig lett å forlate alt, selv om jeg aldri var noe spesielt populær og ikke hadde altfor mange venner som ville savne meg. Jeg fikk heldigvis litt av sommerferien min til å tilbringe med de nærmeste før vi pakket bilen full og reiste. Reiste til et helt nytt land, for å oppleve et ytt og bedre liv. Jeg gråt i flere dager i strekk, men akkurat da visste jeg ikke hva som ventet meg og hvordan livet mitt kom til å bli. Jeg kunne jo ikke nekte å reise siden jeg bare var 13 år og hadde utrolig mye respekt for mine foreldre, som jeg fortsatt har. 

    Om det var tungt å flytte? Absolutt. Tenk deg et nytt land, ny kultur, nytt språk, og ikke minst en hel haug med nye mennesker rundt. Det er faktisk helt sykt å tenke at jeg ikke kunne ett eneste ord da jeg kom til Bergen og at jeg hatet å bo her mest av alt. Ganske tidlig bestemte jeg meg for bli i Norge resten av livet. Prøve å tilpasse meg, lære meg språket, få venner og en hobby. Det gikk nærmere 2 år før jeg hadde venner, så jeg følte meg ganske ensom, jeg begynte på basketball og da kom språket av seg selv. Valg hadde jeg ikke, jeg bodde jo i Norge og ikke kunne snakke norsk.. 

    Etter det har det gått utrolig fort fremover, jeg lever livet jeg aldri kunne ha fått i Polen. Når jeg ser hvordan unge mennesker på min alder, som jeg før kalte for mine venner lever nå blir jeg helt skremt over at jeg også kunne levd slik. De fleste har barn allerede og stresser med å få jobb som jeg syns er utrolig trist, mens jeg er en fulltidsstudent med en jobb jeg trives i, en god kjæreste og ikke minst mat på bordet. 

    Jeg er utrolig takknemlig for at mine foreldre viste meg at man ikke trenger å leve et stressende liv, med budsjett for hver eneste måned for å få mat på bordet og sko på beina, og at man ikke skal være redd for nye utfordringer. Jeg klager ikke på barndommen min, jeg hadde jo klær, alltid mat på bordet selv om det betydde at mamma måtte låne penger fra andre, og ikke minst livet fullt av kjærlighet, men jeg syns det er litt kjipt at vi flyttet til Norge så seint som vi gjorde. 

    Jeg elsker å bo i Norge og jeg føler meg mer norsk enn polsk, noe folk kan synes er dårlig gjort. Jeg har planer om å bli boende her og om noen måneder er jeg en norsk statsborger, mens foreldrene mine skal flytte tilbake om noen år, har de noen å besøke her i dette fine landet når de begynner å savne å bo her. 

     

    Det er vanskelig for nordmenn å forstå hvor heldig de er som får vokse opp i verdens beste land å bo i, men jeg skal si dere, dere er verdens heldigste mennesker, sett pris på det istedenfor å klage over alt det dårlige staten gjør. 

    Ha en fin dag <3

    avstandsforholdet

    Skrevet den 24.11.2015 klokka 17:01

    Veldig braaa innlegg :)

    Det er mange som klager alt for mye her.

    De som ikke har jobb får jo penger av nav.

    Men de klager kanskje også..

    Tenker på de som sitter på gatene uten noenting i andre land, stakkars små barn feks.

    KLEM.

    Patty Maria

    Skrevet den 24.11.2015 klokka 17:05

    avstandsforholdet: tusen takk for det!
    Det som jeg syns er verst med dette er at alle de små barna du skriver om ikke klager på noen ting, fordi de setter pris på det de har. Og vi i Norge klager på alle små tingene vi ikke har, eller har men ikke er gode nok ..
    Blir så irritert

    avstandsforholdet

    Skrevet den 24.11.2015 klokka 17:07

    Jaa uff.... det er så trist... vi må være takknemmelige.

    Patty Maria

    Skrevet den 24.11.2015 klokka 17:56

    avstandsforholdet: ja, vi burde egentlig ha vært det

    Skriv en ny kommentar

    hits